Om at skabe nye pengesystemer

 

Christian Egge fra Norge er samfundsforsker og filosof. Han har i 2009 interviewet den nu

afdøde Margrit Kennedy, der bl.a. blev verdenskendt for sin rolle som monetær arkitekt

 

JAK Danmark har fået lov at bringe uddrag af Christian Egges interview med Margrit Kennedy.

Det fulde interview kan du læse på www.jak.dk/materiale-til-medlemmer

 

Margrit Kennedy: For meg finnes det tre nivåer av skapelse: tenkning, ord og handlinger. Alt begynner med din tenkning; derfor har du størst frihet i dette området. I det øyeblikk du tenker på en viss måte, er du tvunget til å snakke og handle på en viss måte. Så det er veldig vigtig, at du velger klokt, hva du tenker.
 
UBALANCEN
Margrit Kennedy: Det var en enorm opplevelse jeg hadde i 1982, som om et lys gikk opp for meg. På 20 minutter forstod jeg, at denne eksponentielle veksten man snakker om i den økonomiske sfæren, gjør det umulig for oss å forsone økologi og økonomi. Dette var den grunnleggende årsaken til, hvorfor jeg begynte å arbeide dypere med økonomi.

Så, når jeg så, at vårt pengesystem er basert på renter som et middel til å holde pengene i sirkulasjon, og at med renter må veksten være eksponentiell – mens trær, planter, dyr og mennesker (med deres undersystemer) alle stopper å vokse ved et optimalt punkt – da så jeg, at økonomi og økologi aldri kan forenes, fordi rentene bestemmer grunnlaget for hva som anses økonomisk.

Og om den vokser eksponentielt, da tvinger den enhver økonomi til å vokse patologisk. Med vårt rentebærende pengesystem har vi skapt et system som kommer til å fungere på kort og på halvlang sikt, men som ikke kan fungere langsiktig. Økologi, imidlertid, har vanligvis med langsiktig planering å gjøre.
 
KRISEN
Plutselig har krisen tillatt oss å bringe saken opp i lyset. Jeg gir intervjuer nesten daglig nå, og mine artikler blir publisert i stort omfang, skjønt jeg sier egentlig det samme som jeg har sagt i 26 år! Den eneste forskjellen er, at nå kan folk se og føle, at det er i deres egen interesse å se på nærmere på dette.

Det som skjer nå er, at folk nyter å klandre bankfolk og økonomer, politikere og eksperter for det uføret, vi er i, men dette hjelper ingenting fordi: dette er et system problem. Derfor forsøker jeg å skape en kort, fortettet og interessant måte å presentere dette for mennesker på som vil høre det – inkludert nye og interessante løsninger. Hva kan vi faktisk gjøre?

 

Christian Egge: Dette leder oss til hovedspørsmålet: hva er kjennetegn på en sunn økonomi i dine øyne?

Margrit Kennedy: Først må vi se på problemet, og så kan vi se på løsninger. Som utdannet arkitekt kaller jeg meg selv i blant for ”monetær arkitekt”. Man behøver en sunn grunn å bygge et hus på. En sunn grunn for en økonomi er et holdbart pengesystem – og det er akkurat det, vi ikke har nå. Det vi har er et pengesystem som leder til oppgang, nedgang, oppgang, nedgang – kontinuerlig. Og med vårt rentenivå i Europa tar det mellom 40 og 60 år for å komme til en stor krise. Du vet, det har gått 60 år siden andre verdenskrig. Og nå er vi i akkurat den samme situasjonen, som vi var i på trettitallet, før Hitler kom til makten: stor økonomisk krise, stor arbeidsløshet og så videre.

Det er viktig å se, at det finnes 2 eller 3 systemfeil i vårt nåværende pengesystem. En feil er, at renten vokser eksponentielt, og derfor utøver et trykk for eksponentiell vekst i økonomien. Det er derfor politikere alltid snakker om vekst, vekst, vekst.

En annen sak er, at vi har bare en type penger. Det vi virkelig behøver er andre pengesystemer med andre regler.

Det vi behøver er nye pengesystemer som tjener kultur, utdannelse, gamle mennesker, små og mellomstore bedrifter – og heldigvis: det finnes eksempler på systemer for slike forskjellige formål som fungerer. Gjennom å skape forskjellige typer av penger tjener vi også et annet stort formål: å skape et holdbart pengesystem.

Vi forsøker ikke å skape ”alternativer” til det eksisterende pengesystemet, men systemer som ”komplement” til det nåværende systemet – slik at vi kan få et større nivå av holdbarhet.

I Tyskland har vi allerede 60 initiativer med å skape regionale valutaer. 30 av dem har allerede utstedt sine egne penger. Disse spesielle valutaene hjelper regioner til å bli mer stabile økonomisk og beskytter dem i en viss grad fra det globaliserte pengesystemet.

Forskjellige typer av penger kan eksistere side ved side. Det finnes allerede en region i Østerrike, der folk bruker tre forskjellige typer av komplementære valutaer, og i nær fremtid kommer vi sannsynligvis til å bevitne tusenvis av forsøk på a skape nye typer av penger.

Det neste steget, et avgjørende moment er, at vi skaper nye kriterier for disse valutaene.
 
FÆLLESSKAB og ADFÆRD
Margrit Kennedy: Min egen inspirasjonskilde har vært mitt liv i dette fellesskapet Lebensgarten over de siste 22 årene. Jeg har sett, at vi var i stand til å løse konflikter som så uløselig ut – ved at alle åpnet sine hjerter; plutselig var der en løsning som ingen hadde tenkt på, og alle sa: Dette er løsningen! Dette er hva jeg kaller kollektiv intelligens. I tillegg er vi forbundet med andre grupper i verden, og vi utvikler nye måter å kommunisere med hverandre på.

Vi kommer til å se mer av denne solidariteten og antagelig se den økonomiske krisen som en sunn gjenopp-våkning av vårt felles ”menneskehetslegeme” (”body of humanity”) som Elisabeth Sahtoris kaller det.

Det største problemet i dag er, at vi assosierer rikdom med penger. Og det er en veldig begrensende tenkemåte. Rikdom er for meg sosiale relasjoner. Å være i stand til å utvikle menneskers skapende potensial.

Er mennesket født med en umettelig appetitt etter penger og rikdom? Dette setter jeg spørsmålstegn ved, fordi jeg tror at det avhenger av innenfor hvilken ramme mennesker gjør sine beslutninger. Om du støtter bønder i den Europeiske Unionen til å holde kyr, da går bøndene over til å holde kyr. Om du skaper insentiver for å holde griser, da kommer de til å føde opp griser – og det er eksakt det samme med penger: Om du skaper penger som støtter opp om bare ett mål: å skape mer penger av penger – da kommer det til å skape en impuls for den type av økonomisk atferd som passer dette vekstimperativet.

 

Christian Egge: Men det finnes områder der man har alternative systemer – hvordan er det med grådigheten der da?

Magret Kennedy: Det er faktisk veldig annerledes. Det finnes mange rapporter og mange filmer om, hvordan mennesker oppfører seg i sammenhenger med komplementære pengesystemer som støtter fellesskapet. Du finner mennesker i områder med lokal valuta som sier: Hver gang jeg bruker min lokale valuta vet jeg, at jeg hjelper mitt fellesskap. Og det er en herlig følelse.

 

Christian Egge: Så du mener, at om du endrer rammene eller systemet gjennom å ta bort systemet med renter og eksponentiell vekst, da endrer du også mennesket / menneskets atferd?

Magret Kennedy: Jeg vil si, at der er en mulighet for å forandre atferden til en viss grad. Et av de beste eksemplene er SABER, en ”utdanningsvaluta” for Brasil. I dette landet er 40 % av befolkningen under 15 år. Det betyr, at de har et stort utdanningsproblem. Når mobiltelefonindustrien ble privatisert, bestemte de at man skulle beskatte mobiltelefonregningene med 1 % – til utdanning. På få år hadde de fått inn en milliard dollar. Spørsmålet var: hva gjør vi med pengene? De kunne ha gitt pengene til de mest begavete studentene, eller til de fattigste skolene, til universitetene eller andre bra formål.

Bernard Lietaer, min flamske venn og medforfatter av boken om reionale valutaer foreslo at de skulle skape ”vouchers”/ kuponger eller en utdanningsvaluta kalt SABER som betyr kunnskap. Disse skulle så bli gitt til unge elever som er 7 eller 8 år gamle, og som de skulle kunne betale eldre studenter med som underviser dem eller hjelper dem med fag, som de ikke er bra i – eller fag, som de vil bli bedre i. Så skulle disse eldre studentene i deres tur kunne kjøpe undervisning / hjelp fra enda eldre studenter med kupongene, som de har tjent – og så videre. På denne måten formidles kupongene fra student til student, og når de kommer til 17- åringene, da kan disse bruke dem til å betale sin undervisning ved universitetet.

Bare universitetene har tillatelse til å veksle kupongene i dollars. De har en begrenset gyldighet ved slutten av skoleåret + fire måneder til; de taper 20 % i verdi. Så ingen kan beholde dem i sine lommer. Når de har byttet eier ca. 5 ganger i løpet av ett år fra en student til den neste, da skaper de 5 ganger utdanningsverdi av utgangsverdien. I stedet for en milliard dollars til undervisning, så har du utdanningsverdi for 5 milliarder. I tillegg, om studentene som kommer med kupongene opptar en tom studieplass, og universitetene er villige til å tilby den for halve prisen, da har man igjen økt verdien ennå mer!

Så du forstår, det finnes mange muligheter, om vi bare er litt kreative i vår tenkning om penger. Det jeg sier er, at først skaper vi våre systemer – og så skaper de vår atferd.

Jeg tror det finnes håp!

 

Se mere på Magret Kennedys hjemmeside www.Margritkennedy.de